Nå er det bare fem uker til jeg setter beina på norsk jord igjen, og jo nærmere hjemreise jo mindre blogging har det blitt på meg. Men jeg kan si så mye som at jeg er i live, jeg trives veldig godt på jobben og jeg koser meg så mye jeg kan når jeg har fri. Nå har endelig været begynt å ligne på det vi tenker det vil være når man hører "Spania", med temperaturer opp mot 15 grader når man går på jobb om morgenen og rundt 20-25 grader når man kommer hjem igjen. Med andre ord, du kan trygt gå i fra stillongsen og ullsokkene hjemme.
I går tok jeg, Tina og John turen til Sevilla, som kan regnes for å være "hovedstaden" i Andalucia. Synne var dessverre ikke helt i form til å være med. For å komme dit kan vi enten ta tog eller buss, og turen tar mer eller mindre en time. Vi reiste først på dagen her i fra Jerez for å få mest mulig ut av dagen i Sevilla, og kom vel frem sånn rundt 12. Når vi kom frem var det en blå, skyfri himmel og 25 grader som ventet oss, men jeg kan love dere at temperaturen steg utover dagen. For første gang i løpet av hele oppholdet fikk jeg en skikkelig sydenfølelse.
Jeg hadde ikke vært i Sevilla i mer enn fem-ti minutter, og kun sett byen gjennom et bussvindu før jeg skjønte at dette var en by jeg kom til å like. Med sine mange vakre bygninger i fra en fjern fortid kombinert med modernitet er dette en perle du ikke vil gå glipp av om du er i Andalucia. Atmosfæren i byen var som andre steder i Spania, veldig avslappet, og folk gikk rundt i byen og bare nøt dagen, enten ved å gå i parken, ligge på en gressplen og sole seg eller ved å sitte på kafe. For dere som har sett filmen "Jungelboken" og hørt sangen "Ta livet som det faller seg", så er dette en perfekt måte å beskrive den spanske kulturen på.
Etter å ha brukt en times tid på Plaza de España og parken som omkranser den, rettet vi nesene våre mot sentrum og det som kan kalles gågata, om du ser bort i fra at vi går side om side med trikken. Allerede nå hadde temperaturen steget betraktelig, og vi gikk rundt som noen baconstriper som vrir seg i stekepanna. Men flaks for oss så er det ikke mangel på kafeer i Sevilla, og vi klarte og lokalisere en som fristet mer enn andre, nemlig Starbucks. Ikke at det var en stor prestasjon i seg selv, med tanke på at dem hadde fire Starbuck's på rekke og rad nedover samme gata.
Her har dere fått servert et utvalg særdeles vakre bilder. Om ikke bildene er vakre, så er i hvert fall fotografen det.
Nå synes jeg forfatteren av dette innlegget fortjener å spise noen av de nystekte bollene som er på kjøkkenbenken, så det betyr dessverre farvel for denne gang.
Vi bolles!
