Siste innspurt

Hei alle sammen! :)

Ja nå er det jammen meg ikke lenge til vi kommer hjem og gjør hjemlandet vårt utrygt igjen. 13 uker har gått, kun en igjen. Hvor i all verden har tiden blitt av? Det føles ikke lenge siden vi satt på Gardermoen og ventet på å boarde flyet vårt, og nå er det ikke lenge til vi skal vaske oss ut av leiligheten og reise hjem igjen. Hvordan blir det å komme hjem igjen? Selvfølgelig skal det bli godt å se familie og venner igjen, men samtidig gir vi jo slipp på en helt fantastisk tid vi har hatt her nede, og ikke minst folkene vi har møtt her. For noen vil den omstillingen bli lett, og for andre ikke like så lett. Jeg selv vet ikke helt hvordan jeg takler det, det finner jeg ut av når jeg kommer hjem. Men en ting er sikkert, jeg skal tilbake!

For to uker siden fikk vi nye tilskudd i gjengen vår. Da kom det tre ungdommer i fra Os i Hordaland nedover. De skal bare være her i tre uker, og reiser sammen med oss hjem igjen. Opplegget deres er litt annerledes enn våres, da de har språkkurs samtidig som de jobber. Forrige helg tok vi de med oss til Area Sur og kjørte gokart, og avsluttet med en bedre middag hos söta bror, nemlig Ikea. Tror aldri svenske kjøttboller i brun saus med tyttebærsyltetøy har smakt bedre enn da, nam!

Helt siden vi kom ned til Spania har vi snakket om å reise til Marokko, siden det er så nærme, men fortsatt er på en annen verdensdel. Månedene har gått, og Marokko har vi ikke sett noe til. Så for å erstatte Marokkoturen og få en skikkelig avslutning på oppholdet vårt her, gjorde vi like gjerne noe som sikkert fikk alle mødrene våre til å få et lite hjerteinfarkt og et unødvendig truseskifte, nemlig hoppe i fallskjerm. Og jeg har ikke ord. Så mye adrenalin, spenning og nervøsitet på en gang skal du lete lenge etter. Det å hoppe ut av et fly på 4600 meters høyde og falle i over 200 km/t mot bakken var en skikkelig surrealistisk følelse. Den må oppleves! Og etter fallskjermen er utløst svever man rundt i stillheten der oppe med en helt fantastisk utsikt. Om det er noen av de kommende Spanialærlingene som leser dette, sier jeg bare en ting: HOPP! Ikke tvil et sekund en gang, ikke med tanke på at man betaler under halv pris sammenlignet med Norge.

Det er søndag, solen skinner og det er under en uke til jeg skal hjem. Nå gjelder det bare å nyte siste rest av oppholdet. Resten av dagen tenker jeg går med på å trene, ta en god dusj for så å bare slappe av resten av kvelden. Jeg vet det har blitt litt lite blogging i de siste, men kan nesten med sikkerhet si at det kommer i hvert fall et innlegg til før jeg kommer hjem.

Over og ut.

 

Etter god norsk folkeskikk sendte vi selvfølgelig jentene ut først.

Besøk fra hjemlandet :)

Hei igjen!

Dette blogginnlegget skulle egentlig vært skrevet for tre uker siden, men bedre sent enn aldri. For det var for tre uker siden vi fikk besøk i fra Norge, da var det endelig veiledernes tur til å komme til varmere strøk. Og de kunne ikke kommet på et bedre tidspunkt. Etter en del uker med labert vær, kom endelig våren for fullt her i Jerez de la Frontera. Vi hadde temperaturer man bare kan drømme om hjemme i Norge på en god sommerdag. Og sammen med varmen, kom blomstringen, og Jerez viser seg virkelig fra sin beste side med sine blomstrende appelsintrær rundt om i byen som gir i fra seg en helt fantastisk duft.

Veilederne kom nedover sent på en tirsdagskveld, så sent at vi kan si natt til onsdag. Jeg spurte jobben om jeg kunne få fri på onsdagen eller torsdagen for å tilbringe mest mulig tid sammen med veilederen min, og var så heldig å få fri begge dagene. Onsdagen var satt av til bedriftsbesøk, og det virket på meg som at de var fornøyde med plassen jeg (og Synne) var på, og bedriften var fornøyd med oss. Det er alltid godt å høre. Utover det var det ikke lagt noen spesielle planer, så vi tok like så godt turen til gågata, og senere en tur til Area Sur, kjøpesenteret. Like så godt å gjøre fra seg handlingen først som sist. Og heldigvis for meg kunne veilederen min ta med seg en del klær hjem for meg, sånn at jeg kunne kjøpe enda mer.

På torsdag var det eneste planlagte en felles middag på kvelden, så igjen her hadde vi ganske frie tøyler. Vi hadde fått høre så mye bra om et rideshow med de dansende kongelige hestene her i Jerez, at vi bestemte oss for å gå og se på det. Og det var et skue verdt! Så majestetiske og godt dresserte hester har jeg ikke sett før. Og det som er enda bedre er at hestene blir trent opp med belønning, og ikke med pisking. En del av showet var nemlig å se hvordan hestene blir trent opp. Det som toppet showet for min del var når hestene begynte å stå oppreist på bakbeina og deretter hoppe. Det var til og med en hest som gikk på bakbeina i minst 15-20 sekunder, det var helt utrolig! Om noen av dere skal til Jerez en gang i femtiden anbefaler jeg alle å se på det showet.

Litt senere på dagen gikk noen av oss på bodegabesøk hos Tio Pepe. For dere som ikke vet hva det er; Tio Pepe er verdens mest kjente og mest solgte sherry rundt om i verden, med sine godt over 100 utsalgsland. Omvisningen startet med en liten "togtur" rundt inne på eiendomnen, hvor vi fikk høre litt historie om bedriften og steder på eiendommen. Tio Pepe er en familiebedrift, men har blitt med i Gonzales Byass gruppen, som distribuerer vin og brandy i fra hele Spania. Videre fikk vi sett diverse lokaler hvor de lagde og lagret sherryen. Etter omvisningen var det tid for høydepunktet, nemlig smakingen. Vi fikk smake på fire forskjellige sherryer/brandyer, og ble vel alle enige om en felles favoritt.

På kvelden var det tid for felles middag, og vi spiste på en restaurant som heter La Carbona. Jeg hadde aldri verken sett eller hørt om den før, men det viste seg at det var en kjempe koselig restaurant med god mat og god drikke. Under middagen var det en uformell formell utdeling av et lite stykke Norge for oss lærlinger som hadde vært borte fra fedrelandet så lenge, og hva passet vel bedre enn ei plate Freia Melkesjokolade. Jeg for min del kan i hvert fall skrive under på at det var noen etterlengtete kalorier.

Alt i alt var det et veldig hyggelig besøk i fra Norge, og jeg gleder meg til å møte dere hjemme igjen! :)

Fra venstre: Nils og Karin (mine kontaktpersoner her i Spania), Solbjørg (veilederen min hjemme i Norge), Meg, Hege (min kontaktperson i Internasjonalt Servicekontor, IS) og Macarena (en av de som er ansvarlig for meg og Synne i bedriften).

Jeg skulle gjerne tatt bilder av hestene mens de gikk rundt på to bein, men det var egentlig forbudt og ta bilder og video her, så måtte bare snikfotografere litt når vakta snudde seg eller gikk bort.