Dette blogginnlegget skulle egentlig vært skrevet for tre uker siden, men bedre sent enn aldri. For det var for tre uker siden vi fikk besøk i fra Norge, da var det endelig veiledernes tur til å komme til varmere strøk. Og de kunne ikke kommet på et bedre tidspunkt. Etter en del uker med labert vær, kom endelig våren for fullt her i Jerez de la Frontera. Vi hadde temperaturer man bare kan drømme om hjemme i Norge på en god sommerdag. Og sammen med varmen, kom blomstringen, og Jerez viser seg virkelig fra sin beste side med sine blomstrende appelsintrær rundt om i byen som gir i fra seg en helt fantastisk duft.
Veilederne kom nedover sent på en tirsdagskveld, så sent at vi kan si natt til onsdag. Jeg spurte jobben om jeg kunne få fri på onsdagen eller torsdagen for å tilbringe mest mulig tid sammen med veilederen min, og var så heldig å få fri begge dagene. Onsdagen var satt av til bedriftsbesøk, og det virket på meg som at de var fornøyde med plassen jeg (og Synne) var på, og bedriften var fornøyd med oss. Det er alltid godt å høre. Utover det var det ikke lagt noen spesielle planer, så vi tok like så godt turen til gågata, og senere en tur til Area Sur, kjøpesenteret. Like så godt å gjøre fra seg handlingen først som sist. Og heldigvis for meg kunne veilederen min ta med seg en del klær hjem for meg, sånn at jeg kunne kjøpe enda mer.
På torsdag var det eneste planlagte en felles middag på kvelden, så igjen her hadde vi ganske frie tøyler. Vi hadde fått høre så mye bra om et rideshow med de dansende kongelige hestene her i Jerez, at vi bestemte oss for å gå og se på det. Og det var et skue verdt! Så majestetiske og godt dresserte hester har jeg ikke sett før. Og det som er enda bedre er at hestene blir trent opp med belønning, og ikke med pisking. En del av showet var nemlig å se hvordan hestene blir trent opp. Det som toppet showet for min del var når hestene begynte å stå oppreist på bakbeina og deretter hoppe. Det var til og med en hest som gikk på bakbeina i minst 15-20 sekunder, det var helt utrolig! Om noen av dere skal til Jerez en gang i femtiden anbefaler jeg alle å se på det showet.
Litt senere på dagen gikk noen av oss på bodegabesøk hos Tio Pepe. For dere som ikke vet hva det er; Tio Pepe er verdens mest kjente og mest solgte sherry rundt om i verden, med sine godt over 100 utsalgsland. Omvisningen startet med en liten "togtur" rundt inne på eiendomnen, hvor vi fikk høre litt historie om bedriften og steder på eiendommen. Tio Pepe er en familiebedrift, men har blitt med i Gonzales Byass gruppen, som distribuerer vin og brandy i fra hele Spania. Videre fikk vi sett diverse lokaler hvor de lagde og lagret sherryen. Etter omvisningen var det tid for høydepunktet, nemlig smakingen. Vi fikk smake på fire forskjellige sherryer/brandyer, og ble vel alle enige om en felles favoritt.
På kvelden var det tid for felles middag, og vi spiste på en restaurant som heter La Carbona. Jeg hadde aldri verken sett eller hørt om den før, men det viste seg at det var en kjempe koselig restaurant med god mat og god drikke. Under middagen var det en uformell formell utdeling av et lite stykke Norge for oss lærlinger som hadde vært borte fra fedrelandet så lenge, og hva passet vel bedre enn ei plate Freia Melkesjokolade. Jeg for min del kan i hvert fall skrive under på at det var noen etterlengtete kalorier.
Alt i alt var det et veldig hyggelig besøk i fra Norge, og jeg gleder meg til å møte dere hjemme igjen! :)
Fra venstre: Nils og Karin (mine kontaktpersoner her i Spania), Solbjørg (veilederen min hjemme i Norge), Meg, Hege (min kontaktperson i Internasjonalt Servicekontor, IS) og Macarena (en av de som er ansvarlig for meg og Synne i bedriften).
Jeg skulle gjerne tatt bilder av hestene mens de gikk rundt på to bein, men det var egentlig forbudt og ta bilder og video her, så måtte bare snikfotografere litt når vakta snudde seg eller gikk bort.
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar